Kjæledyrsporere bruker vanligvis GPS og BeiDou-satellittposisjonering, supplert med Wi-Fi-posisjonering, LBS-basestasjonsposisjonering og AGPS-assistert posisjonering for å oppnå posisjonering på flere-nivåer innendørs og utendørs. I tillegg bruker noen nyere sporere selvorganiserende nettverksteknologi, uavhengig av offentlige mobilnettverk og tilhørende tjenesteavgifter. En enkelt liten basestasjon kan dekke en rekkevidde på omtrent 2,5 kilometer og støtte samtidig sporing av flere kjæledyr. Deres posisjoneringsnøyaktighet kan nå 2,5 meter, eller innenfor et område på 5-10 meter.
Tidlig dataoverføring var avhengig av 2G-nettverk, men nå brukes 4G LTE, Cat M1 og NB-IoT lav-strømvidde-nettverksteknologier ofte for dataoverføring, som støtter sann-tidssporing. På grunn av den gradvise utfasingen av 2G-nettverk, har teknologien utviklet seg mot NB-IoT kombinert med Wi-Fi og basestasjonsposisjonering.
Kjernemaskinvare, for eksempel visse NB-IoT-brikker, har lavt strømforbruk (0,9μA i PSM-modus), liten størrelse (13×14 mm) og høy integrasjon, noe som gjør dem egnet for trackere. Enhetene oppnår kontroll over strømforbruket ved å bruke lav-strømbrikker og kommunikasjonsløsninger (som NB-IoT og Cat M1), med noen enheter som oppnår standby-tider på flere måneder eller til og med et år. Industrien opplever rask teknologisk iterasjon, og noen produkter under utvikling jobber med å forlenge lokatorens batterilevetid til en måned.

